Select your language

    Ofis blong spika i registarem mosen blong Mr Kalsakau

    Ofis blong Sipka, hemi konfomem tede moning se 9 MP blong opposition, oli bin dipositim long mande 11 Disemba 2017 wan mosen blong nogat trast agensem Praem Minista Charlot Salwai.Ofis blong spika i konfomem se MP blong Efate Joshua Kalsakau hem nao, hemi bin karem mosen ia igo long ofis blong spika. Ofis blong spika, hemi konfomen tu se mosen ia, oli listim blong palaman, hemi dibetem long tuesde long nekis wik long afternun long taem blong riten mosen.

    Folem standing oda blong palaman o lo o rul blong palaman, wan riten mosen, hemi nidim nomo signetsa. Hemi no olsem long taem blong wan extra-ordineri sesen we hemi nidim 27 signetsa blong dipositim wan mosen blong kolem wan extra-ordineri sesen blong palaman mo mosen blong nogat tras.
    Naoia we istap opposition hemi save dipositim wan mosen blong no gat tras from we hemi kat sapot blong 9 MP blong hem olsem we rul blong palaman, hemi talem be hemi no save rikuestem wan extra-ordineri sesen from we hemi no sapot blong 27 MP naoia.  Wanem we hemi impoten long ples eria situesen we hemi stap naoia se from we opposition, hemi 9 MP nomo, hemi minim se hemi nidim 18 MP long saed blong gavman blong mekem se mosen blong hem, hemi save pas long nekis tusde. Long ol wik we hemi pas, opposition, hemi trae hat blong karemaut 18 MP long gavman saed. Sam long olgeta MP blong gavman i ripotem long Gavman Website se oli no rest mo slip gud long ol fon kol blong ol MP mo sapota blong opposition we oli ringim olgeta blong saenem mosen. Ikat alegesen se sam pipol we oli stap autsaed long palaman, oli iven pem rod blong sam gavman MP blong kam saenem mosen blong opposition mo kaen fasin ia, hemi save lid igo long wanem we oli kolem "bribery of official" we ikat wan preseden istap finis long kot. Opposition, hemi iven tanem ol toktok se sam gavman MP, oli stap luk olgeta mo wandem sam ministri be ripot we Gavman Website, hemi kasem long sam long olgeta gavman MP ia se opposition nao o aprochem olgeta be ino olgeta i aprochem opposition.
    Antap long hemia we opposition, hemi no gat namba, ol risen blong mosen blong hem we hemi dipositim long yestede, hemi beis long ol tok tok rod olsem risen namba 4 mo 5 blong opposition we hemi talem se " The prime ministers tolerance of incompetence by ministers in government" mo "The Prime Ministers tolerance of corruption within the government". Ikat 6 risen evriwan. Fes risen nao, hemi PACER PLUS we opposition i kleim se hemi no karem ting ting blong backbenchers including private sekta blong Vanuatu. Wan gud saed blong Vanuatu i saenem PACER PLUS, hemi blong Vanuatu i save gohet blong sendem ol man mo woman Vanuatu igo long Australia mo New Zealand long saed blong seasonal workers scheme. Vanuatu bae hemi save stap long teibol blong negotiation tu taem we hemi saenem. Sapos hemi no saenem bae hemi no pat long teibol blong negosiesen. Oppposition i tokbaut private sector be sapos evri man mo woman we oli stap long Australia mo New Zealand, oli kam, bae Vanuatu, hemi redi blong givim wok long olgeta o nogat. Nambatri risen blong mosen blong ol 9 MP blong opposition, oli se gavman, hemi fail blong implementem disentrolaesen policy we oppposition i kleim se majoriti blong ol memba blong palaman, oli sapotem. Blong imfomesen blong ol rida blong Gavman Website se gavman istap wok long hem. Hemi bin karemaut wan national consultation finis long evri aelan blong Vanuatu blong askem ting ting blong pipol blong olsem wanem nao, oli wandem se desentrolaesen policy bae hemi wok. Risal blong national consultation ia, hemi stap long wan resolution blong national summit we hemi tekem ples long las manis long Port Vila.
    Taem we yu analaesem ol risen ia, sam i beis long toktok blong rod mo sam oli olsem toktok blong lida blong opposition long mande 11 Disemba hemia long yestede we hemi talem se " kat i pulum hos". Oli no hapen yet be opposition i putum mosen from finis.
    Long yestede aftenun, long semtaem we opposition, hemi dipositim mosen blong hem, gavman caucaus we hemi karem tugeta praem minista, ol minista mo ol gavman MP, oli bin mit long conference rum blong PM ofis blong stadi moa long ol bill we oli stap long list blong palaman i tokbaut long las ordineri sesen ia. Caucus long yestede, hemi soem se gavman hemi strong istap.
    Sam political analaesa i talem se opposition, hemi sakem huk tru long mosen ia. Oli talem se taem we yu analaesem komposisen blong gavman we istap tede, hemi so far the best composition afta we ino kat wan politikol parti i winim wan simpol majoriti long las eleksen. Oli talem se eni niu formation long hemia we istap tede, bae hemi wan stat blong stap jenisim gavman bifo bigfala eleksen long 2020 mo kantri bae igo bak long politikol instabiliti olsem long las gavman. Bae februari nekis, bae koalisen gavman we Praem Minista Charlot Salwai, hemi lidim bae hemi tes kat 2 yia. Afta long wan yia we gavman ia, hemi stap long pawa, hemi karemaut plande developmen projek long olgeta aelan olsem developmen blong ol infrastructure.